Mobirise website builder

LENER SEG

Mørk vind

Ein djup tone


Mange røyster

frå årevis med høyrespel


kviskrar som ånder i ventilane

Dei store vengene


vernar vår gamle glød

Det som er att


er ikkje idyll

men det som brenn hol i tida


og viser oss kven me er

der inne kor språket


og røynda 

omfamnar kvarandre


Medan me sit heilt stille

med augo lukka


lener din ømhet seg 

mjukt inntil min