"Diktsamlingen ALT BRENNER er en hyllest til litteraturen, til uttrykkskraften i alt.
Dette er Helge Torvunds kjærlighetserklæring til skapelsen og til det skapte, til kunsten som er fri, til bøkene, og til dem som skaper alt dette.

Det er en omfattende og svært ambisiøs diktsamling, nærmest et totalprosjekt. Ja, dette er et voksent menneskes oppsummering av verden i fjern- og nærbilder.

ALT BRENNER er en bok full av takknemlighet, av lys og mørke.
Her står det om å leve i et evig paradoks. Her står det om å slenge ut broer for å lage kontakt mellom punkter som har vanskelig for å høre sammen. Her står det om at alt, absolutt alt, brenner. Her står det om ilden som ødelegger og setter alt i gang. Som tennes når vi blir født og brenner hensynsløst i oss hele livet. På alle måter. Og så brenner ut.

Torvund skriver om skjønnheten i alt som er skapt, og fortrøstningen i det skjønne for den som er oppmerksom og ser. Og magien i at denne gnisten i skapelsen kan overføres via bilde, skrift, lyd til den seende, lyttende, lesende.

Torvund skriver om liv og død. Om ekte saker. Om å tro på noe som heter tyngde og sannhet i natur og landskaper.
Og om kjærlighet, naturligvis. Kjærlighet og begjær og natur som blir gul som ild og faller til jorden. Varme som trøst og varme som sot. Og “Ingenting er stillare enn oske som er grå.”

Her står det at strå og bregner og livet i dyra og hemmelighetene i steinen snakker sannest for verden, bedre enn vi gjør. For kråka er ikke redd for å gjenta seg selv. Nemlig!

Ja, en dikter skal nok saktens ha levd en stund for å komme frem til mye av det som står i ALT BRENNER.
Samlingen ligner ikke på noe annet skriftstykke jeg har lest."

Mia Bull-Gundersen, som er min forlagsredaktør, skreiv oppsummeringa over etter å ha lese det ferdige manuset.